Invester i de ansattes psykiske helse

Spillproblemer og spilleavhengighet er vanlig, men vanskelig å oppdage. Det syns verken, høres eller lukter. Omtrent 2% av Sveriges befolkning har problemer med spill.

Og problemer med spill oppstår ofte i forbindelse med risikable alkoholvaner eller generell psykisk uhelse. Følelser av bekymring, stress, nedstemthet, søvnvansker, dårlig appetitt og konsentrasjonsvansker er vanlige konsekvenser av spilleavhengighet og spillmisbruk. Men også relasjonsproblemer og økonomiske vansker. Et tydelig tegn på at spillingen har utviklet seg til et problem, er når det fremstilles som en realistisk måte å håndtere økonomien på. Eller en måte å skape et bedre liv.

Det er vanlig at relasjonene til andre, spesielt de nære, lider. Aktiviteter som tidligere ble oppfattet som meningsfulle blir nå forsømt. Pårørende pleier å fortelle at personen som spiller blir mer og mer hemmelighetsfull om hvor den er og hvordan det står til med økonomien. Ofte har spilleren og den pårørende helt forskjellige oppfatninger om hvorvidt spillingen utgjør et problem eller ikke.

Når en ansatt har vanskeligheter med å kontrollere sitt spilling, er det en god idé for deg som arbeidsgiver å begrense personen fra alt som har med spill å gjøre. Både online og offline. Unngå sosiale sammenkomster, med personer som utløser spillingen. Unngå eller blokker nettsteder. Se heller på TV via forskjellige reklamefrie strømmetjenester enn vanlig TV, der spillreklamen er mest fremtredende. Istedenfor tradisjonelle radiokanaler med mye spillreklame, oppmuntre til lydbøker, podkaster eller strømmetjenester for musikk.

Spelfriheten anbefaler at du som arbeidsgiver sørger for at den ansatte sperrer sitt spilling på spelpaus.se – som gjelder alle digitale og fysiske spillselskaper som har rett til å drive virksomhet i Sverige.

Et annet alternativ er Gamban.com – et blokkeringsfilter som hindrer den ansatte fra å besøke spillrelaterte nettsteder og å laste ned ulike spillapper. Dette fungerer også for spillselskaper uten svensk spilllisens.

Når en spiller endelig tar mot til seg og søker hjelp, er de ofte fylt av ubehagelige følelser, som skam og skyld. De forstår at det er dårlig stilt, men de forstår sjelden omfanget av problemet. Kanskje har de ikke engang fortalt sine nærmeste at de har søkt hjelp, nettopp fordi de skammer seg over sin situasjon. De føler seg maktesløse og redde.

Derfor er det viktig at du som arbeidsgiver går varsomt fram, samtidig som det er viktig å utforske spillingen gjennom ulike spørsmål. Vær åpen, empatisk og sørg for at spilleren føler seg i et trygt selskap.

Det siste alternativet for en spiller er å be om hjelp. Motivasjonsvinduet og muligheten for endring kan derfor lukke seg like raskt som det åpnet seg, så det er av største viktighet å handle raskt.

Det er ingen tydelig grense som passeres når spilling går fra å være noe lystbetont til noe problematisk. Det er ulikt for alle. Noen ganger tar det tid, andre ganger går det fort. Det avhenger av ulike omstendigheter, men i bunn og grunn spiller det ingen rolle. Når det har blitt et problem, har det blitt et problem som krever en løsning.

Nå klassifiseres spillavhengighet som en avhengighetslidelse. For at en person skal bli diagnostisert (av psykolog eller lege) med det såkalte "hasardspelsyndromet", ifølge DSM-5 (Diagnostic and Statistical Manual for mental Disorders 5), må personen oppfylle minst fire av ni karakteristiske trekk:

• Opptatthet Tenker personen stadig på spill? Er den opptatt av å tenke på tidligere spill, planlegge fremtidige spill eller fundere på hvordan den skal skaffe penger til å spille med?

• Toleranse Trenger personen stadig større beløp for å oppnå samme effekt av spenning og adrenalin?

• Tap av kontroll Har personen vanskelig for å kontrollere spillingen sin? Har vedkommende forsøkt å begrense seg, men mislyktes?

• Abstinens Blir personen rastløs og irritabel når han/hun prøver å begrense spillingen sin eller prøver å slutte å spille helt?

• Flykt Bruker personen spillingen som en flukt fra følelser av hjelpeløshet, skyld, angst og depresjon?

• Jakt på tap Bruker spilleren spillingen som en måte å vinne tilbake tidligere tapte beløp?

• Løgner Bruker spilleren løgner for å skjule omfanget av sitt spilleproblem?

• Sosiale konsekvenser Har personen risikert viktige nære relasjoner? Jobben sin? Har personen gått glipp av utdannings- eller karrieremuligheter på grunn av spillingen sin?

• Økonomisk avhengighet Bruker personen andre mennesker for å løse økonomiske kriser han/hun har havnet i på grunn av spillingen sin?

Det finnes mange måter å gå frem på for å hjelpe en spilleavhengig. Alle spillere har forskjellige behov som må møtes på ulike måter. Er spilleren villig til å motta hjelp? Trenger spilleren økonomisk rådgivning? Er spilleren i en farlig situasjon på grunn av spillingen?

Det er veldig vanlig at spillere søker hjelp når det føles for sent. De negative konsekvensene har blitt så alvorlige at spillerens liv ikke lenger er bærekraftig. På dette tidspunktet er spilleren nå en person som trenger mye støtte, en stabil tilværelse for å kunne endre spilleatferden og ta tilbake kontrollen over livet sitt.

Det er en vanskelig reise å gjennomføre alene, fordi spillerens hjerne er "kidnappet" av sykdommen. Ofte er spilleren fylt med ubehagelige følelser og tanker som hindrer ham eller henne i å ta logiske beslutninger og utføre rasjonelle handlinger, noe som kanskje var enklere tidligere.

Spelfriheten tilbyr både åpen behandling og behandling for pårørende.

Hvis du ønsker profesjonell veiledning, kan du gjerne ringe [+468-660 10 45](tel:+468-660 10 45).