Ta tilbake kontrollen over livet

Det er ofte de pårørende som først legger merke til problemene som oppstår med spillingen. Det som ofte begynner som en morsom og uskyldig tidsfordriv, ofte i sosiale sammenhenger, kan raskt utvikle seg til et mer alvorlig problem med konsekvenser som blir vanskeligere å håndtere. Som pårørende er det ikke alltid enkelt å avgjøre hvor grensen går, når noe går fra positivt til negativt, fra glede til problem.

Det er ikke helt enkelt å finne ut om personen du er glad i faktisk har et problem. Kanskje fordi spilleren ikke snakker om det eller prøver å skjule spillingen sin. Kanskje fordi spilleren er i fornektelse og skjuler avhengigheten sin veldig godt, også for seg selv.

Men det er noen vanlige tegn og advarselsignaler som du som pårørende kan se etter:

• Tid: Mer og mer tid brukes på spilling og planlegging rundt spilling. Personen kan virke mer fraværende enn vanlig og prioritere spillaktiviteten fremfor andre ting som tidligere har vært viktige.
• Økonomi: Penger forsvinner fra kontoer, personen låner kanskje penger stadig oftere uten å kunne betale tilbake. Personen kan ha økonomiske problemer til tross for en stabil inntekt, eller har vanskeligheter med å betale regningene.
• Humør: Personen bekymrer seg mer enn vanlig, er lettere irritabel og/eller viser oftere tegn til nedstemthet og bekymring.
• Atferd: Det er ikke uvanlig at personen isolerer seg fra venner og andre pårørende og trekker seg unna sosiale aktiviteter som tidligere virket selvsagte for personen å delta i.

Både spilleavhengighet og spillproblemer innebærer ofte en betydelig dose av benektelse. Det er en del av problemets natur. I stedet for å ønske å se hele bildet bak problemene sine, fokuserer de heller på å spille enda mer i et forsøk på å unngå alle konsekvensene. Dette skaper en ond sirkel, og som pårørende kan det være både vågalt og skremmende å prøve å belyse problemet. Masing og trusler fører sjelden til at en person slutter å spille. Tvert imot kan det ha motsatt effekt, og personen du bryr deg om begynner å trekke seg unna. Selv om du bare ønsker å hjelpe og prøver å nå frem.

Det er lett å som pårørende tro at alt vil bli bra hvis spilleren bare slutter å spille. Dessverre er det ikke så enkelt. Uansett om din kjære har spilleavhengighet eller spillproblemer, krever det en grundig omstilling for å endre livene deres. Derfor er det ekstra viktig at du som pårørende også fokuserer på det positive, det som faktisk fungerer bra. Det er det din spilleavhengige kjære trenger å fokusere enda mer på for å bryte fokuset fra spillingen sin. Det er ofte lettere å nå frem til en person som befinner seg i benektelse hvis man oppmuntrer til det positive. Det er det du ønsker å se mer av.

Den absolutt mest effektive måten å formidle konstruktiv kritikk på, er å snakke fra ens eget perspektiv. I stedet for å anklage eller påpeke feil og mangler, forteller du om din egen opplevelse. Bruk jeg-beskjed. Fokuser på hvilke konsekvenser din spilleavhengiges atferd har for dine tanker, følelser og behov. Hvordan påvirker det deres forhold? Hvordan føles det for deg? Beskriv spesifikke hendelser der spillingen førte til negative konsekvenser, også for deg som pårørende, og hvordan du opplevde det. Det er mulig å beskrive både sorg og skuffelse uten å høres anklagende ut, ved å snakke om savnet som oppstod fordi du bryr deg om noen og lengter etter mer av det positive.

Kom gjerne med forslag til hvordan ting kunne vært annerledes. Oppmuntre din nærstående til å endre atferden ved å foreslå positive muligheter. Samtalene bør ha en god tone, bygge på tillit og vennskap. Ved å fokusere på deg selv, dine tanker, følelser og behov, unngår du å angripe den spilleavhengiges selvfølelse. Den er sannsynligvis allerede lav, selv om det er ubevisst. Derfor går spilleren ofte i forsvarsmodus hvis de føler seg anklaget. En person som befinner seg i en problematisk situasjon, trenger å føle seg trygg for å tørre å lytte og ta det til seg – dette er en forutsetning for å selv være villig til å endre situasjonen.

Kom gjerne med forslag og bidra med aktiviteter som får din nærstående til å føle seg bra, dyktig og verdifull etterpå. Unngå alle former for aktiviteter som involverer spill, for å hjelpe personens selvfølelse til å vokse i et spillfritt miljø.

Ros er noe de fleste av oss setter pris på og ønsker velkommen. Akkurat som kjærlighet, respekt og fellesskap. Prøv å styrke forholdet deres, vis din takknemlighet og oppmuntring. Av og til kan

Som pårørende befinner du deg i en vanskelig situasjon. Du er utsatt på grunn av din nærstående spillers problemer og adferd, og det er lett å føle seg både maktesløs og oversett. Akkurat da er det ekstra viktig at du fokuserer på å ta vare på deg selv. Du må øve på å sette grenser, uansett hvor vanskelig det føles. Både for å støtte den spillende i å endre sin atferd, men også for din egen skyld.

Det er ingen sin skyld at noen blir avhengig. Men det går alltid utover andre. Derfor er din viktigste oppgave akkurat nå å sette deg selv først. Det er ellers så lett som pårørende å ende midt i rotet. Å låne ut penger, bidra med løgner, beskytte personen på alle tenkelige måter. Det finnes iblant ingen grenser for hvor langt en pårørende er villig til å gå for å beskytte sin nærstående. Men – du setter samtidig deg selv i en farlig situasjon. Istedenfor å benekte problemet, slik spilleren gjør, må du belyse det. Du må ta ansvar for ditt eget velvære, ellers risikerer du å havne i nedstemthet og leve med mer bekymring enn du allerede gjør i dag.

Når du setter grenser vil du sannsynligvis møte motreaksjoner. Det er altfor lett å gi etter, og akkurat derfor må du stå fast og være sterk. Av og til kan det hjelpe å se den negative reaksjonen som et godt tegn. Det betyr at du har markert og at personen hører deg. Personen liker kanskje ikke det den hører, men det er heller ikke ditt problem. Fortsett heller å stå fast. Med tiden vil det føre til positive resultater. Ikke lån ut mer penger, slutt å dekke over. La personen ta ansvar for sine egne negative handlinger, samtidig som du fortsetter å oppmuntre og støtte til positive handlinger.

Selv om det er utfordrende å være pårørende, og selv om det er vanskelig å sette seg selv først, er det akkurat det du må gjøre. For å kunne være der for vennen din på en positiv og konstruktiv måte.

Å være pårørende til en spilleavhengig innebærer at også ditt liv fylles med bekymringer og konflikter. Det føles ofte ensomt og maktesløst. At vennen din ikke hører på deg, eller kanskje ikke engang bryr seg om deg og dine behov. Det er vanlig at den pårørende slutter å gjøre ting som den selv liker, og i verste fall kan også havne i depresjon, på grunn av langvarig nedstemthet. Prøv så godt du kan å gjøre ting du tidligere likte. Det som tidligere ga deg energi og livsglede. Trening? Venner? Begynn i det små og arbeid deg opp derfra.

Det er også viktig for deg som pårørende å ha et fritt rom der du kan snakke om din situasjon, uten tanke eller frykt for en motreaksjon fra din nærstående. Støtte fra andre er en avgjørende ingrediens for at du selv skal kunne ha det bra. Kanskje en venn, en terapeut eller en støttegruppe av noe slag. Et rom der du kan reflektere fritt rundt situasjonen, uten å risikere konflikter.

Hvis din spilleavhengige nærstående prøver å slutte å spille, er det en utmerket mulighet for dere begge å tilbringe tid utenfor spillet ved å gjøre ting sammen som dere begge liker. På den måten kan dere skape nye, positive erfaringer av tiden som tidligere var fullstendig opptatt av spillingen.

Mange pårørende, men ikke alle, utvikler medavhengighet. Medavhengighet er en tilstand som kan påvirke en person som lever nær en misbruker, for eksempel en alkoholiker eller en spilleavhengig. Den som er medavhengig tilpasser sitt atferd og sin personlighet etter den som er avhengig, i håp om å kunne hjelpe og lette.

Noen av oss utvikler dette mønsteret allerede som barn, mens andre lærer det senere i livet. Det er vanlig at den medavhengige personen ubevisst tiltrekkes av kaotiske forhold der misbruk eller andre problematiske atferd forekommer.

Karakteristiske trekk hos den medavhengige kan inkludere:

• De føler seg ansvarlige for andre menneskers atferd
• De er ofte uvitende om hva de selv ønsker og trenger
• De føler seg tryggest i en posisjon der de gir
• De tiltrekkes ofte av mennesker med behov
• De føler seg kjedelige og tomme hvis de ikke har noen å hjelpe
• De overengasjerer seg veldig lett
• De tror at deres atferd er andres feil

Hvis du er usikker, kan du svare på 9 enkle spørsmål for å se om du er i risikosonen. Ta rasktesten for medavhengighet.

Det er mulig å gjenvinne kontrollen over livet ditt samtidig som du er der for din nærstående. Kontakt oss på Spelfriheten så hjelper vi deg med hvordan du kan gå frem.

Les gjerne mer om vår pårørendebehandling